Fjernundervisning , – ikkje noko nytt

I ei tid med mykje fokus på fjernundervisning og dei problem dette kan føra med seg for studentane, vil eg i denne artikkelen fortelja litt om korleis mange av oss eldre tileigna oss kunnskap gjennom «fjernundervisning». Mange av dei eg har gjennomført digitale opptak med, har systematisk nytta dei tilbod korrespondanseskulane gav ungdom og eldre gjennom brevundervisning. For dei unge som i dag nyttar fjernundervisninga på internett og kan «spola seg» fram og attende, er det vanskeleg og forstå kunnskapstilnærminga me hadde med brevundervisning. Pensum måtte me tileigna oss gjennom læreboka og dei skriftlege svara og veileiing  vandra mellom elev og veileiar per post. Sjølv hadde eg ein flittig periode under militærtenesta, då «velferden» refunderte kostnadane med kursa. Norsk Korrespondanseskole som vart etablert allereie i 1914, og dei andre brevskulane,  har vore ein kunnskapsformidlar som mange av oss eldre har hatt stor nytte av. 


Ein av dei som nytta brevkursundervisning på veg mot høgare utdanning var Anstein Lohndal. Under innhenting av stoff til den vesle biografien eg skriv om han i 2017, og som stod i Årsskriftet til Stord sogelag same år, fortalde han at første brevkurset vart gjennomført i 1943. Dette var samtidas fjernundervisning og kurset i rekning vart nyttig då han skulle gjennomføra opptaksprøve til «Kvinesdal private realskule». Seinare i livslaupet, etter gymnaset i Flekkefjord, og lærarskulen i Kristiansand og praksis i Lødingen, Flokenes og Bokn , byrja han med sjølvstudium att. Han gjennomførte studiar i norsk og historie og faget gamalnorsk, med eksamen som privatist ved Voss landsgymnas. Anstein nytta seg òg av korrespondansekurs i latin med eksamen i Stavanger. Vidare fylde studiar i filosofi, psykologi og logikk på eige hand og eksamen ved Universitetet i Bergen. Som me ser var Anstein Lohndal ein flittig brukar av datidas fjernundervisning, – brevkurs. Anstein tok eksamen i 1961 ved Universitetet i Bergen og fekk graden cand. philol. med hovudfag i historie.


Eg vil og fortelja litt frå samtalane eg har hatt med Torbjørn Langeland som i 1946 flytta frå Skjold til Stord. Torbjørn er ein av dei innflyttarane som har hatt eit variert og spanande yrkeskarriere på Stord, med mange mellomstasjonar før han enda som interiørarkitekt ved Aker Stord. Han var ein av dei som mista arbeidsplassen  då produksjonen av møbler vart lagt ned ved verftet, og innreiing av båtar vart overført til Aker i Oslo. Han fekk då tilbod om nytt arbeid på maskinverkstaden, der han fekk opplæring i maskiner som planerte stål. Arbeidet gav nok lite stimuli til Torbjørn sine kreative evner, for han vart ofte ståande å sjå på at maskina jobba. Men arbeidet gav mykje tid til tenking. Som han sa; «dette førte til at eg byrja å vurdera brevkurs utdaning». Han fortel om eit sjølvstudium som både Arne P. Sortland og Åge Nygård hadde gjennomført tidlegare. Etter ei tid på maskinverkstaden tok såleis òg Torbjørn Langeland fatt på fjernundervisning ved den danske brevskulen, «Indendørs arkitekt akademiet, København». Studiet var bygd opp over fire semester med svarsendingar og eksamenar per korrespondanse. Torbjørn fortel om oppgåvene han arbeide med, m.a. design av møblar, plassering av innreiing, val av materiell og fargar, og teikning av kjøkken innreiingar for å nemna nokre. Oppgåvesvara vart sende til Danmark i spesielle konvoluttar og svar frå lærar kom som oftast attende på ei veke. Sjølv om det var krevjande å gjennomføra ei slik utdaning på sida av full jobb, så nådde Torbjørn Langeland målet; 1. april 1968 vart han tilsett som arkitekt på teiknekontoret ved Aker Stord.



Munnleg kjelde:

Anstein Lohndal  (1926 – 2021) 

Torbjørn Langeland – f. 1930


«Sunnhordland» 16. august 2021

Oddbjørn Kvålsvold