Det starta i Borggata i 1936

Foto: Siri Presthaug

Soga om butikken som flyttar inn i Amfiet på Vikjo våren 2018, tok til i 1936 med eit lite utsal øvst i Borggata på Leirvik. Nokre av dei mest aktive og samfunnsengasjerte stordabuane, held skipingsmøte på Folkvang Hotell 15.februar 1936. Her vart opptakten til Stord Samvirkelag gjort. Eit arbeidsutval la fram forslag til lover som møtet slutta seg til. Utkastet var utarbeidd av Ola Høyland, Harald Karlsson, Odd P. Bjelland, Meyer Mortensen, Sture Gustavsson, Mons Nonås og Olav Andersen. Dei fleste av desse vart med i laget sitt styrande organ, og Ola Høyland vart den første styreleiaren.


I denne artikkelen vil eg fortelja litt om drifta dei fyrste åra og trekkja fram nokre av dei som er omtala i styreprotokollane. Utover dei som alt er nemnde, ser eg i referata at Per O. Bjelland d.e., Torstein Aadland, Otte T. Bjelland og Finn Haga var aktive pådrivarar og ynskte ei kooperativ verksemd på Leirvik. Av kvinner som kom med i drifta den første tida, var Margrethe Sørangr, Martha Moe og Elesabeth Bjelland.


Laget opna utsal i leigde husvære hjå Kannalønning øvst i Borggata, men flytta seinare ned i bygget til Gamlemeieriet ved torget. I ein samtale eg hadde med Margit Engen f. Bårdsen i 1915, fortel ho om dei forskjellige arbeidsplassane ho hadde i ungdomsåra, mellom anna var ho tilsett ved Samvirkelaget i Borggata. I styreprotokollen datert 24. juli 1937 ser eg at «Frk. Bårdsen» fekk auka lønna til kr. 3 pr. dag etter ei tid.


Protokollane viser klårt at styret la ned eit stort arbeid for å utvikla laget og oppretta nye filialar. Det kom ynskje både frå Nordbygdo, Sør- Huglo, Bjelland og Skotaberg, men det var berre i leigde lokalar hjå Djuve på Skotabergsida og på Bjelland dei makta å realisera planane. I 1954 kjøpte Samvirkelaget 1,5 mål tomt hjå Sina Leirvik for 21000.00 kroner , som fekk namnet «Samvirkelagshyrna». Tomta er no ein del av «Meierikvarteret». Denne vart seld i 1956 som ei pakkeløysing til Stord Meieri, og Samvirkelaget fikk leigeavtale om bruk av deira bygg i Borggata. Desse lokala vart nytta til forretning fram til mai 1974.


Den første styreleiararen, Ola Høyland, hadde tillitsvervet i 10 år før Harald Karlsson og seinare Finn Haga tok over. Seinare var Johannes Grødem styreleiar i heile 12 år. Grødem var ein aktiv pådrivar for å få ei større forretning tilknytt Forbrukersamvirke (NKL). Vidare hadde Elling Børtveit ein lang periode som styreformann i 1970-åra. Styreprotokollane fortel om arbeidet for å skaffa nye lokale i Leirvik sentrum. Eg kan nemna at i 1955 kjøpte Stord Samvirkelag Leirvik Hospits i Borggata, men selde i 1970 til «Maskinhjørnet», då dei fann reguleringskrava til tomta ueigna.

Det har vore mange styrarar ved Samvirkelaget då forretninga held til på Vikjo, både kvinnelege og mannlege. Av protokollane ser eg namn som frøken Therese Bø, Birger Eldøen, Norvald Vågane og Ragnvald Mjelde. Sjølv om driftsresultata varierte, klarte eit aktivt styre og dei tilsette å drifta laget fram til november 1957. Då vart det halde omframt medlemsmøte som gjorde vedtak om å søkja akkord. Skifteretten vedtok 55 % utbetaling til kreditorane, og drifta kunne halda fram.



Etter at planane om utbygging i lag med post, telegraf eller Stord Meieri på torgområdet ikkje lukkast, vart det på nytt teke kontakt med NKL sentralt. I 1979 såg det ut som lokallaget skulle klare å finansiera ei utbygging på Tresmyra, men NKL vurderte utbyggingskostnadene for store i forhold til inntening. Nokre år seinare vart storsentret AMFIET bygd i same området, og no vert delar av dette bygget teke i bruk av dagens paraplyorganisasjon for dei tidlegare samvirkelaga, Coop Norge.


Skriftleg kjelde: Styreprotokollar, 1936 – 1980


Sunnhordland» 18.4.18.


Oddbjørn Kvålsvold