Bjørn Bjørlykke

Meny

Kongsgardprosjektet (2013)

Avaldsnes og Kongsgardprosjektet

Avaldsnes vert omtalt som kongsgard i sagalitteraturen, både i kongesagaene og i dei meir mytiske fornaldersagaene. Fleire stader vert det nemnt at Avaldsnes har namnet sitt frå Kong Augvald, ein erobringskonge. Namnet kan vera eit tilnamn som framhevar sambandet mellom gar¬den Avaldsnes, kontroll over kysten og kongemakt.
Garden Avaldsnes har ein svært strategisk plassering langs det trange Karmsundet. Her var det mogleg å byg¬gja opp rikdom og makt gjennom kontroll over ferdsel og handel. Avaldsnes er kjend i skriftlege kjelder som kongsgard på 1000- talet.
Kongsgardsprosjektet Avaldsnes vil undersøka kongs¬garden sin plass i det tidlege norske kongedøme, og deira rolle i kongedømets forhistorie gjennom det fyrste årtusen e.Kr. Utgravingane føregjekk sommaren 2011 og 2012, og prosjektet vert avslutta i 2017.
Resultata av utgravingane og funna vert offentleg¬gjort på Universitetet i Oslo sine nettsider, etterkvart som forskinga skrid fram. Ein kan likevel kort sei noko om hovedfunna:
12011 vart utgravingane på parkeringsplassen framføre kyrkja og åkeren vest for tunet avslutta. Hovedfunna var ein hallbygning frå 300-400 tallet e. Kr og ein 3 000 år gamal åker med store mengder kokegroperfrå hallbyg-nings tid. I 2012 vart utgravingane konsentrert på tre områder: Paktarhagen, Paktartunet og Brinken. Det vart i tillegg gjort små prøvegravingar i hamneområdet på jakt etter nausttufter.
I Paktarhagen vart det avdekka rester etter eit stort hus, ein eldstad, ein mengde stolpehol og nokre grøfter. Ut frå bygningstypen og nokre få C-14 dateringar, er det sannsynleg at huset var i bruk i perioden 200-600 e.Kr
I Paktartunet vart det funnet steinformasjonar som vart datert til 400-500 e.Kr. Dette kan vera spor etter ein befesta buplass, ikkje ei bygdeborg. I Sverige kjenner ein til nærare 50 slike buplassar, men det er ikkje funne spor etter slike i Noreg.
Det mest omtala funnet i 2012, er kanskje ruinane av middelalderens kongsgard frå omtrent 1300. Det som vart funne er ein kjellar på om lag 50 kvm. Sannsynlegvis har kjellaren hatt ein overetasje som fortsette mot kyrkja i nord. Murverket i kjellaren er ca 1,1 meter tjukt.
Funna er mange og det står att mykje forsking og datering før ein kan komma med konklusjonane. Dette ar¬beidet skal no foregå fram til 2017. Resultata vil verta synt fram på Nordvegen Historiesenter på Avaldsnes etterkvart som dei føreligg. Velkommen på besøk!
Kjelde: UiO Kulturhistorisk Museum/ Dagfinn Skre